Det er ingen tvil om at Internett har ført til en revolusjon i hvordan vi konsumerer media. Den digitale revolusjonen har på i tillegg gitt helt nye spilleregler for hvem og hvordan ting kan publiseres og massedistribueres.

Det har vært flere spådommer enn virkeligheter siden de første nettleserne ble installert på norske maskiner. Boken vil dø. Musikken vil dø ut. TVn vil dø. Alt på grunn av nettet. Istedenfor å spå om hva som kommer til å dø så vil jeg spå om hva jeg tror kommer til å overleve. Hvilke typer av døde trær kan gå framtiden inn i møte?

Magasiner
Det selges 89 millioner blader i Norge hvert eneste år. Det vil si at hver nordmann konsumerer nesten 20 magasiner i året. Enkelte magasiner, som Se og Hør, går sterkt tilbake samtidig som andre, som Illustrert Vitenskap Historie, går fram.

Bøker
Over halvparten av alle nordmenn har kjøpt en bok de tre siste månedene. Før nettet kom, i 1993, leste 81 % av oss bøker. Tallet for 2006 er 91 %. Tall fra USA viser at boksalget gikk opp etter at amazon.com ble lansert.

Aviser
Papiravisene sliter. Dagbladet hadde et snittopplag i 2008 på 123 383. Før nettet kom, i 1993, var opplaget på 227 796. VG hadde et opplag på 377 575 i 1993, mens tallet for 2008 var 284 414. Likevel er papiravisene også flere farger enn kun rødt: Dagens Næringsliv hadde et opplag på 52 422 i 1993. For 2008 var tallet 82 775.

Saktegående lesing og raske nyheter
Skal man dra en trendlinje gjennom utviklingen for innhold trykket på trær som har dratt til himmelen så er det en ting som virker som en ganske så stor fellesnevner. Innhold som konsumeres sakte, det vil si lang tekst - ser ut til å foretrekkes fortsatt på papir.

Hypotesen dras med følgende bakgrunn: Magasiner med innhold som ikke er overfladisk ser ut til å holde seg mye dårligere enn magasiner med mer dyptpløyende innhold. Selv om amerikanske Newsweek legger om profilen, så gjør de det med litt av samme bakgrunn. Bort med kjendisnyheter, lett underholdning og inn med lengre artikler med mer innhold. Se og Hør, som har fått sterk konkurranse her i Norge av Side2.no, sin egen nettside, utallige blogger og internasjonale nettsider på enkel og overfladisk underholdningsnytt blir marginalisert.

Hva så med ukebladene? KK? Allers? Norsk Ukeblad? Jeg tror rett og slett det er tidens tann, og ikke så mye annet. De typiske kvinnebladene fra tidligere år står for fall fordi den typen kvinner ikke finnes lenger. De leser heller Costume, Elle, Henne, Vogue eller ett hundretalls blogger. Strikkeoppskrifter finnes på nett, og hvorfor skulle det ikke det? Akkurat her trengs det nok den største innovasjonen. Vi menn vil fortsatt kjøpe Mann så vi har noe å ha med på toalettet.

En av de morsomste diskusjonene som skjer om dagen er diskusjonen rundt forskjellige typer av digitale lesere som skal utkonkurrere bøker Poenget er vel mer at de effektiviserer distribusjonen av bøker og er gode løsninger fordi leserne etteraper bøkenes egenart? Uansett, all statistikk viser at boksalget har økt etter at nettet kom. Hadde Dan Brown hatt like stor suksess uten nettet? Jeg tviler sterkt på det.

I read the news today, oh boy
«Hvorfor lese dagens nyheter i morgen?» kan kanskje stikkordet for det sviktende opplaget for mange aviser. VG og Dagbladet blir mer og mer daglige magasiner, med en oppsamling av nyhetene fra nettet fra dagen før. Det går lang tid mellom hver gang avisene avslører store nyheter, og med den fart nettet går med så er avsløringene uansett spredt før man aner det. Som leser er jeg uhylig forvirret over hva jeg skal forvente å finne hvis jeg plukker opp Dagbladet eller VG? Slanketips eller nyheter? De billigste sydenreisene eller politiske kommentarer?

Så hvorfor er da Aftenposten i ferd med å bli Norges største avis, og hvorfor går DN fram i opplag? Jeg tror det er samme hypotese som slår inn - tiden man bruker. I helgen har jeg fått levert tre Aftenposten og to Dagens Næringsliv. Sammen med disse har det kommet to magasiner. Søndag kveld har jeg fortsatt ikke hatt tid til å lese alt jeg ville lese, men det jeg har lest har jeg brukt tid på. Det har ikke vært artikler jeg har skummet meg igjennom, men artikler jeg har kost meg med - og brukt tid på.

De raske nyhetene og sakene du fort kan få med deg passer utmerket for nettets flyktighet. Innholdet du gjerne vil bruke tid på passer godt på papir. Både før, nå og en stund til. Kanskje er det papiret vi snakker om digitalt papir, men det vil ligne fryktelig på det vi er vant til.

For hvorfor skal jeg lese VGs artikkel på print i morgen om Starts seier, når jeg kan lese denne fortreffelige artikkelen i dag? Her får jeg til og med video, noe printavisen har lite av i morgen. Eller hva med Dagbladets artikkel om hvem som vant i Cannes? I morgen er den gammel på print.

Denne saken, derimot, fra Aftenposten - om barna som Franco stjal, den vil jeg mye heller ha på print.

Et lykkelig fellesskap
Framtiden vil etter all sannsynlighet verken bli svart eller hvit, men noe midt i mellom. Noen aviser vil dø, noen vil overleve. Mange vil forandres. Bøker vil bestå, eller kall det om du vil - lange tekster. Magasinene likeså, men også der vil noen dø. Bloggerne vil være mange og du vil få nyhetene så raskt du bare kan få dem.

Når jeg var en ung liten totning så var min mediehverdag to lokalaviser, en tv-kanal og om jeg var heldig, noen utenlandske spillblader. Ting forandrer seg.

Har du lest såpass langt som dette har du forøvrig lest lenger enn en gjennomsnittlig leser på nett. Sånn apropos.

PS! Den dagen Aftenposten innfører ingresser på 140 tegn eller mindre skal jeg begynne å meisle ut gravsteinen.